Fant ikke nettadressen til spesifikasjonene for programsnutten

Terapier


Når slankeprogrammet ikke fungerer



Hva kommer det av at så mange som slanker seg ikke klarer å holde vekten nede? De er fulle av motivasjon og vilje. Men så er det noe inne i dem driver dem tilbake til kjøleskapet, eller til søtsakehyllene i butikken.


Nils Henrik Hougen har i mange år jobbet med å hjelpe overvektige mennesker. De virker så blide og hyggelige når de kommer, men så viser det seg at mange sliter med depresjon. Noen blir deprimert fordi vekten har kommet ut av kontroll. For andre har depresjon ført til at maten har blitt deres eneste trøst og glede i livet.

overvektig mann

De er ikke bare deprimert på grunn av overvekt. For mange fører depresjon og mismot til at de søker trøst i maten. Som barn kan de ha vært mobbeoffer, opplevd skilsmisse, vært uten venner, blitt holdt utenfor gjengen. Da er det forståelig at maten har blitt eneste venn og trøster. Vekten går opp, noe som også kan føre til mobbing.


Noen vokser opp i en familie der mat er kos, der mat betyr trøst og belønning. Etter hvert kommer de inn i en tilstand der de automatisk søker til maten. De går opp i vekt. De føler at det eneste problemet de har er at de veier for mye. Så går de på slankekurs. Det går bra så lenge kurset varer, men så er det tilbake til det gamle. De går på slankekurs etter slankekurs etter slankekurs med samme resultat. Hvorfor fungerer ikke slankekursene? Kan det være fordi slankekursene ikke tar tak i det egentlige problemet? Kanskje ligger det på det emosjonelle plan. Kan det være at du mister noe vesentlig dersom du mister kosen? Hvis det er tilfellet, må vi se på og gjøre noe med årsaken, finne en bedre løsning.


Atter andre har mistet kontakten med metthetsfølelsen. En årsak kan være at de som barn har fått høre at de ikke får gå fra bordet før de har spist opp maten sin. Da lærer de å undertrykke metthetsfølelsen.


Som voksen har mange gått flere runder med jojoslanking. Skal de få en varig vektreduksjon, må det gjøres noe med de følelsene og behovene som driver dem til kjøleskapet.


Det blir flaut å vise seg på stranden en sommerdag, for alle ser at du har lagt på deg. Du blir usikker, trekker deg tilbake, unngår en del sosiale situasjoner. Det kan føre til depresjon. Så går du enda mer opp i vekt og klesstørrelse. Nye nederlag! En dag tar du deg sammen, går på slankekurs, lærer om ja-mat og nei-mat, bruker din vilje og forstand for å følge en kostplan. Det går greit de ukene kurset varer. Du er sammen med andre, blir veldig motivert. Du går kanskje ned 10-15 kilo i vekt.

overvektig kvinne

Men etterpå skal du fortsette med å være streng mot deg selv og følge kostplanen. Men hvis du må være streng mot seg selv, så ligger det en motstand inne i deg et sted, noe som frister eller tvinger deg til å spise mer enn det kroppen ber om og er tjent med. Motstanden ligger ikke i kostplanen, for den er et stykke papir. Den ligger heller ikke i maten i kjøleskapet, for den bare ligger der. Motstanden kommer av det du mister. Du kan oppleve at du mister kosen, trøsten og belønningen i livet. Det kan føles som om du mister din eneste venn. Det kan også være at du har vært overvektig i så mange år at det har blitt en del av din identitet. Å gå ned i vekt kan oppleves som om du mister din identitet; du blir en fremmed. Å gå varig ned i vekt kan føles helt håpløst. Du kan bli enda mer deprimert - en ond sirkel.


Problemet løses ikke gjennom vilje og tvang. Løsningen ligger i å se på og endre verdisystemet ditt. Det er trygt å være i det gamle, for det er kjent, uansett hvor ubehagelig det må føles. Du du trenger er en bedre basis for trygghet, en som også tar vare på kropp og helse. Målet er ikke å fjerne kosen med maten. Målet er et liv der det er utrolig mange måter å kose seg på, der maten er en av livets mange goder. En klient av meg utbrøt en gang: I kveld skal jeg kose meg med en god bok. Og en ting til: Mat skal aldri være trøst. Trøsten skal være direkte.


Det trengs noen ganger mot for å gjøre en endring, gå inn i noe nytt. Når du sier ja til ditt nye jeg, sier du samtidig nei til diabetes, nei til leddplager, nei til en rekke helseplager. Ta kontakt for nærmere informasjon.