Fant ikke nettadressen til spesifikasjonene for programsnutten

Terapier


ADHD

(Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er den betegnelsen som benyttes i dag. I Norge brukes også betegnelsen Hyperkinetisk Forstyrrelse. ADHD kan gjøre at man blir hyperaktiv eller apatisk. Man kan spørre seg om hvorfor et menneske reagerer slik. Reaksjonen er kanskje ikke bare et resultat av nevrologiske prosesser i ubalanse. Min erfaring er at noen flykter fra vanskelige følelser. Ved å gå inn i ekstrem aktivitet slipper man å føle på det som kan kjennes vondt og vanskelig. Andre kan reagere ved å gå inn i apati. Barn med ADHD behandles ofte med ritalin, som må brukes med forsiktighet, og må ikke brukes på barn under 6 år. Ritalin fører til at barnet blir roligere. Virkningen er motsatt på friske barn. Ritalin er et amfetaminpreparat, også kalt speed i visse kretser. De med ADHD opplever en virkning som gjør dem mer konsentrert, avslappet og rolige. Mens for de uten ADHD vil det ha motsatt effekt.

Den amerikanske psykiater Peter Breggin sier at vi har erstattet kjærlighet med medisiner. Det finnes med andre ord et alternativ til ritalin, nemlig å hjelpe vedkommende til å forstå sin situasjon og få bearbeidet de følelsene som ligger bak atferden. Noen flykter fra vonde følelser ved å gå inn i ekstrem aktivitet - uten å være klar over det.

Aftenposten skriver 21.11.2007: Ny forskning viser at såkalte ADHD-medisiner ikke hjelper. Tidligere forkjempere for bruk av slike midler må i ettertid innrømme at de var for optimistiske og at midlene ikke har noen positive effekter i det lange løp, snarere tvert imot. Tall fra undersøkelsen Barn i Bergen viser også at antall ADHD-tilfeller slett ikke er så høyt som man har trodd. Det bør være gode nyheter for norske helsemyndigheter, for da kan de sette inn adekvate, ikke-medikamentelle tiltak til hjelp for dem som lider av oppmerksomhetssvikt med eller uten hyperaktivitet. (Elsa Wendel Adalbéron) Kristiansand.

Det hersker ulike oppfatninger om årsaken til ADHD. Det kan godt være at visse faktorer er arvelig, men mye tyder på at det for mange har et psykisk aspekt. Dette kan vi faktisk gjøre noe med.

Nye undersøkelser har vist at superintelligente elever kan utvikle ADHD fordi skolen ikke gir dem nok stimulans. Forskjellen på intelligente og superintelligente barn kan vi se ut fra hvordan de reagerer i undervisningen.

Den intelligente løser alle oppgavene riktig. Den superintelligente løser oppgaven en gang, men ikke mer. Har barnet løst oppgaven en gang, så kan barnet det og ser ikke hensikten med å repetere. Barnet mangler stimulans og kan begynne å gjøre dumme ting.

Slike barn trenger også spesialundervisning, ikke bare de som henger etter. De superintelligente trenger flere utfordringer. De svake trenger hjelp for å henge med i undervisningen.