Fant ikke nettadressen til spesifikasjonene for programsnutten

 

Les mer


Artikler

Selvbildets betydning for utvikling av nervøse spiseforstyrreler

Av Nils Henrik Hougen

Selvbildets betydning for utvikling av nervøse spiseforstyrrelser.
Det er mange årsaker til utvikling av en nervøs spiseforstyrrelse. Den kanskje viktigste årsak er et dårlig selvbilde. Artikkelen belyser ulike årsaker til utvikling av et dårlig selvbilde, noe mange kan kjenne seg igjen i. Det sier noe om hva foreldre og andre foresatte bør være bevisst på.


avisutklipp
Kronikk (revidert 2005)
Selvbildets betydning for utvikling av nervøse spiseforstyrrelser
I min forrige kronikk tok jeg for meg hvordan en spiseforstyrrelse fungerer, at det ikke dreier seg om vrang vilje, men om indre prosesser som fører til at den syke totalt mister kontrollen. De er som regel av den snille og flinke typen som mange ganger ofrer seg for andre. De er lite flinke til å si fra om egne behov, ta vare på seg selv og sette grenser.


I tradisjonell terapi får de ofte høre at de må lære seg å sette grenser, men de får ingen veiledning i hvordan de skal gjøre det. Det er stor forskjell på å sette grenser ut fra et godt og ut fra et dårlig selvbilde.

Det er mange andre faktorer som også gjør seg gjeldende i en spiseforstyrrelse, men selvbildet er så vesentlig, også for andre lidelser, at jeg velger å konsentrere meg om dette her. Det er fire viktige kilder til at man utvikler et dårlig selvbilde; mobbing, overdreven kritikk, mangel på positiv oppmerksomhet, foreldre, trenere og andre som vil forme den unge, overbeskyttelse, å komme i skyggen av andre, men ikke minst: våre foreldre som forbilder.

Mobbing skrives det mye om. Det er klart at mobbing over tid kan bryte ned selv den meste selvsikre person. Den er som hakkeordenen i hønsegården. Den som ikke tar igjen blir hakket i hjel. Mobbing er ikke bare hva andre barn kan gjøre mot en, men også hva foreldre, lærere, trenere og andre sentrale personer i barnets verden kan gjøre. På den ekstreme siden har du psykopaten. Det kan være spesielt ille, fordi psykopater er så flinke til å skjule det, og får som regel andre på sin side.

Overdreven kritikk kan forekomme i selv den tilsynelatende best fungerende familie, den beste klassen. Får man litt ofr ofte høre at det man gjør ikke er bra nok, lærer man at uansett hva man gjør, så er det ikke bra nok. Ubetenksomme utsagn som "Dette klarer ikke du", "Dette er di for dum til",, osv. kan sette spor for livet. Barnet utviklet angst og uselvstendighet.

Overbeskyttelse er et resultat av den voksne ikke tror barnet får det til. Uttrykk som "Dette er du for liten til, Dette er for farlig for deg", "Dette er for vanskelig for deg" gjør barnet usikkert og uselvstendig. Barnet får ikke anledning til å lære. Dette kan merkes allerede i barnehagen.

Mangel på oppmerksomhet er en annen og viktig faktor i vår tid. Dersom mamma eller pappa ikke er der når barnet trenger dem, er det lett å tro at de ikke bryr seg, at det ikke har noen verdi for dem. Jenter kompenserer gjerne ved å bli ekstra flinke og snille, mens gutter lager bråk. All oppmerksomhet er bedre enn ingen. Når hun yter noe, så opplever hun at hun får oppmerksomhet, og det gir verdi. På den måten lærer hun å skape seg en verdi ved å være snill og dyktig. Her legges ofte grunnlaget for utviklingen av en spiseforstyrrelse. Når hun ikke lykkes med noe annet, så kan hun i alle fall prøve å få en perfekt kropp. Med det skjønnhetsideal vi har i dag, er det ikke rart at mange mister kontrollen.

Når man kommer i skyggen av andre, man har en bror eller søster som er så populær, så flink, så morsom, får det mye oppmerksomhet. Selv føler man at man kommer i skyggen. Så kompenserer man så godt man kan i håp om å få mer oppmerksomhet. En tidligere klient har slitt med anoreksi i over 20 år. Hun har vokst opp i den ideelle familie. Det var ingen feil å finne der. Men hun hadde to venninner. De var bestevenninner; hun var uten for. Der satt årsaken. "Jeg må være perfekt for å bli godtatt." Den perfekte kroppen ble hennes løsning.

'Våre foreldre som forbilder er kanskje den viktigste kilde til utvikling av et dårlig selvbilde. De inntrykk vi samler i løpet av de første barneår går usensurert rett inn i hjernen. Når et barn opplever at mor eller far har et dårlig selvbilde, er det helt naturlig at barnet tror at slik skal dett være. Vi har i den tidligste barndom ikke noe å sammenlikne med. Først senere, når vi har fått et erfaringsgrunnlag, får vi muligheten til å vurdere. Alle disse erfaringene er lagret som bilder og følelser i hjernen. Hver gang vi kommer i en ny situasjon hentes disse bildene automatisk opp. Til bildene er det knyttet følelser og emosjoner. Hvis det er gode bilder som hentes frem, vil vi fungere bra, men hva om bildene er skremmende og ikke brukbare? Hva gjør vi da? Hvordan kan man endre i disse bildene? Det første skritt er å bli klar over hvilke bilder vi har lagret. Dernest trenger vi å finne ut hva slags bilder og følelser vi ønsker å ha. Gjennom bruk av fantasi, forestillings- og opplevelsesevne kan vi så endre dette. Her er NLP - en terapimetode fra USA- et meget godt egnet verktøy.

Nils Henrik Hougen
cand.real. og terapeut