Fant ikke nettadressen til spesifikasjonene for programsnutten

 

Les mer


Artikler

Er psykiske lidelser arvelig?

Av Nils Henrik Hougen 

Er psykiske lidelser arvelig?
Leger har en tendens til å fokusere på gener som årsak til menneskelig atferd, ikke minst når det gjelder lidelser, fysiske og psykiske lidelser. Men hva med miljøet.

Aftenposten brakte 26.april 1999 en artikkel om forskningsresultater i USA som tyder på at nervøse spiseforstyrrelser kan være arvelig betinget. Dette begrunnes med observasjoner hos eneggede tvillinger. Hvis den ene har fått en nervøs spiseforstyrrelse, er det stor sjanse for at den andre også får lidelsen. Hos toeggede tvillinger forholder det seg derimot omtrent som hos søsken ellers. Da eneggede tvillinger har identisk arvestoff, regner man med at det må ligge en arvelig faktor bak. For en tid tilbake leste jeg om et tilfelle der to eneggede tvillinger begge hadde utviklet en alvorlig psykiatrisk lidelse, til tross for at den ene vokste oppi USA, mens den andre bodde i Danmark. Det ble imidlertid underslått at de hadde levd sammen de første leveårene. Hva har størst innflytelse - arv eller miljø?

Mye av det som gjelder nervøse spiseforstyrrelser har relevans for andre psykiske lidelser. Familiemedlemmer påvirker hverandre. Jo nærmere de står hverandre, jo sterkere blir den gjensidige innflytelsen - på godt og vondt. Det er derfor ikke overraskende at eneggede tvillinger lettere følger samme sykdomsmønster enn øvrige familiemedlemmer. Eneggede tvillinger står hverandre som regel enda nærmere, og er ofte likere i sin karakter, enn øvrige søsken. Dersom en mor er overfokusert på mat, påvirker det selvfølgelig også hennes døtre. Man kan ikke ut fra korrelasjoner mellom familiemedlemmers atferdsmønstre trekke noen entydig konkusjon om det foreligger arvelige faktorer. Miljøet i familien spiller etter min erfaring en langt større rolle.

Nervøse spiseforstyrrelser er en lidelse om har eksistert i uminnelige tider, men det er først i de senere år at den har fått en slik enorm utbredelse. Man snakker om over 100.000 bare i Norge. Av disse er 90 % kvinner. Dette kan neppe skyldes at arvestoffet har endret seg dramatisk i løpet av de siste tiår. Uansett om det ligger en arvelig disposisjon bak eller ikke, så spiller miljøfaktorer en vesentlig rolle, ikke minst er unge mennesker preget av mediepåvirkning og ungdomsmiljøet generelt.

Det er allment kjent at gener bestemmer vår grunnleggende struktur, som kjønn, kroppstype og personlighet. Det er et mønster vi er født med. Vi kan i vårt arveanlegg bære med oss en nedarvet disposisjon for diverse egenskaper, både positive og negative. Dette kan vi ikke gjøre så veldig mye med. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi må utvikle den sykdom vi har en disposisjon for. Gjennom egnet livsførsel kan vi styre unna det meste. Genene kan vi visstnok ikke endre, men vi kan gjøre noe med vår måte å leve på. Det er viktig å kunne skille mellom det vi kan påvirke og det vi ikke kan påvirke, for så å ta tak id et vi kan gjøre noe med. Har man søliaki, holder man seg unna gluten.

Når man får høre at en psykisk lidelse skyldes et arveanlegg, er dette egnet til å ta motet fra dem som lider. Man føler seg prisgitt en ufravikelig skjebne. All erfaring viser imidlertid at det ligger en rekke psykiske faktorer bak en lidelse. En spiseforstyrrelse starter gjerne med at man vil slanke seg et par kilo. Når man har fått til det, oppleves det som en seier, man føler at man lykkes, har kontroll. Man går så ned en kilo til, og lykkes enda mer, tror man, men blir mer og mer hodestyrte, og undertrykker mer og mer kroppens egne behov, mister tilliten til og den følelsesmessige kontakt med kroppen. Det gjelder både anorektikere og bulimikere. Hos noen har sykdommen en annen start. Også hos dem er det mange som kjenner igjen det samme mønsteret.

Vi har også en annen stor gruppe spiseforstyrrede, nemlig tvangs- og trøstespiserne, en gruppe som ofte glemmes. De har mange trekk til felles med bulimikere, men til forskjell fra dem beholder de maten. Bak deres sykdom ligger det som regel et annet mønster. For dem betyr maten ofte en venn og en trøst, ofte "den eneste de har" når det kommer til stykket. Eller det kan være en flukt fra en vanskelig hverdag.

Typisk for alle som sliter med psykiske problemer er et elendig selvbilde. De forakter sin egen kropp, tar ikke vare på den og undertrykker naturlige behov. Det gjelder ikke minst for anoreksi. Dette er psykiske faktorer det går an å gjøre noe med. Når man har fått bygd opp selvbildet sitt, fått tilbake et omsorgsfullt og tillitsfullt forhold til kroppen sin, er man allerede på god vei ut av sykdommen.

Det kan være teoretisk og vitenskaplig interessant å finne ut om det ligger en genetisk disposisjon bak en psykisk lidelse, men i motsetning til mange innen den medisinske disiplin, mener jeg at eventuelle genetiske disposisjoner har liten praktisk betydning for det terapeutiske arbeid.